Mitt Hundeliv

Noen år før forventet så står jeg her og er valpekjøper igjen – utvalget er enormt.  Så hva skal man legge vekt på?

Jeg har valgt å få ny aussie, jeg liker rasen og den passer meg bra i “jobb og fritid”. Så aussie blir det, selv om andre raser og har vært oppe til vurdering. De negative sidene aussie har, er ting jeg godt kan leve med i en hund.

Greit nok med rasevalget, så er det bruksområde.

Jeg skal ha en hund jeg kan konkurrere med, og den bør ha egenskaper som jakt, kamp, lek, det sosiale, arbeidslyst, fysikk og “jobbmoral” som kreves, og naturlig nok lite redsler. Hvordan den ser ut bryr jeg meg ikke om så lenge den har 4 bein og ett hode som fungerer.  Jeg vil og ha en relativt lettvekter med lange bein og lite pels (ser helst at den ikke får problemer med å finne fastbittet i kragen, eller tar skogen med seg hjem)

Hannhund eller tispe?  Bryr meg ikke. Har hatt begge deler før, begge kjønn har fordeler og ulemper jeg kan leve med.

Så langt greit nok. Australian shepherd, brukstype, hann eller tispe, valgfri farge.

Så til det å være forbruker. Jeg skal jo faktisk betale for hunden, 10 000 + + +. Hvilket antagelig før hunden er i hus og registrert påbeløper seg til 15 000. Så skal jeg i årenes løp gå på kurs, jeg skal være snill med oppdretter å øyenlyse, sjekke albuer og hofter, teste hunden antagelig både som ung og voksen. Altså  svi av ganske mange tusen med tiden gjennom utdanning av meg og hunden.  Alt i alt ganske mye penger går med til å ha hund. I tillegg til å betale oppdretter for hunden så vil jo og oppdretters kennelnavn følge hunden på resultatlister resten av dens liv. Hvilket vel egentlig er gratis reklame. (gratis for dem vel og merke)

Hva ønsker jeg da av oppdretter? Ved å betale dem for varen så er jo det og min godkjenning til at jeg syns de gjør noe som er verdt å betale for (jeg går veldig skjeldent og gir tilfeldige mennesker jeg treffer 10 000 + ) En hund kan jeg få ganske så gratis om det var saken.

Kjæledyr industrien er en stor industri, ikke til å komme bort fra. Og veldig mange skor seg ganske rått på det å selge dyr, eller tjenester tilknyttet dyr. Det finns ingen kvalitetskontroll offisielt på de som handler med levende dyr.
Min lille del av potten (10 000 +) er bare en dråpe i vannet av det totale – men jeg vil likevel gjøre mitt for å være en bevisst forbruker.

Det vil for min del si – jeg er ikke interessert i å støtte en produksjon av dyr som enten er for å tjene penger til oppdretters livsopphold (ett par kull i året er ganske mange penger skattefritt inn) Vi har ett trygdesystem i Norge som skal gjøre det. Derfor betaler jeg skatt.
Jeg er heller ikke interessert i å sponse enkelte oppdretteres samling av dyr de kjøper i “hytt og pine” for å løpe rundt å vise fram for “heder og ære”, og produsere ett utall valper etter den for å finansiere rosett innsamlingen.  Det får de jammen sponse seg selv.
Ser jo og på hvor oppdretter velger å kjøpe sitt fra, velger den oppdrettere som bare produserer – eller velger de oppdrettere som jobber for en raseutvikling og er genuint interessert i å jobbe med hund og kompetanseheving generelt i miljøet?
Hvorfor avler de hund?
Hvordan har dems hunder det?
Hvorfor skaffet de hunden som nå er blitt foreldre. Kun for avl dersom de mest elementære helsesjekker er i orden, eller var det av andre årsaker? Når går hunden i avl. Første sjangse etter minimums alder i følge etiske retningslinjer, eller er det etter at hunden er prøvd, testet og evaluert skikket til å gjøre sitt i det godstoget evolusjonen av rasehunder er ?
Om oppdretter ikke selv meritterer sitt og bruker ressurser utover å få hunden parret eller få det absolutte minimum som raseklubben setter som krav – ser jeg ikke noe poeng i å bruke masse penger på først å betale dem cash, for så i årevis promotere dems arbeid og gjennom det muligens være med på at de får enda mer – og igjen gi dem ressurser til å støtte andre likesinnede. Er ikke nøye da om det er trivelige folk som oppdretter hundene. Jeg kjenner masse trivelige folk, men gir dem hverken penger til livsopphold eller oppussing av kjøkken av den grunn.

Jeg skal jo ha brukshund, hvilket betyr at jeg helst ser oppdretter holder på med en eller annen form for arbeid med sine hunder. At de er interessert i å bygge kompetanse om arbeid med hund og kan tilby sine valpekjøpere støtte, kunnskap og entusiasme. Deres hunder bør og ha gått prøver i det de holder på med som understøtter at hunden faktisk fungerer når det gjelder – og ikke bare hjemme i hagen. Hvordan vet man om hunden fortsatt jobber i 30 grader + om man ikke prøver?
Alle kan selfølgelig ikke vite alt om enhver konkurransegrein, og de fleste velger jo sin vei etter å ha prøvd litt forskjellig. Om foreldrene er testet og prøvd over tid i gjeting, spor, søk, LP eller hva det nå er de liker bryr meg ikke så mye.  Men klart, for mitt bruk blir det bruksgrenene og/ eller gjeting som blir mest reelt.

Jeg trenger heller ikke være enig med oppdretter i alt dem gjør eller mener, folk er forskjellig med ulike vinklinger på de samme spørsmål. Helt greit det. Men for min del vil jeg se en målsettning med hvorfor de er oppdrettere – og hva de gjør for å bli gode oppdrettere og kontaktpersoner. Oppdretterne er en av de viktigste aktørene i avl på hunder og utviklingen av ett sunt hundemiljø – ikke minst:  utviklingen av sunne hunder og samfunnsborgere.
At oppdretter jobber med sine hunder og syns det er interessangt å finne ut mest mulig om sitt syns jeg er ett selvfølgelig krav fra meg som forbruker.

Sånn rent linjemessig så ser jeg ganske mange mulige kombinasjoner rundt om som sikkert er mulig  lovende hunder. Så er spørsmålet. Hvor mange av disse ønsker jeg å gi en bunke penger rett i hånden, med lovnad om 8-10 års promotering av dems merkenavn?

Uerstattelige øyeblikk :)