“Kennelhunder” leker ikke?

January 17th, 2009  |  Published in Alle Innlegg, Artikkler  |  10 Comments

Ganske ofte så ser jeg påstanden rundt om. Særlig på importerte avlshunder som har stått hos oppdretter de første månedene i påvente av vaksiner.
Ingen av dem er vel egentlig importer pga av foreldrenes beviselige bruksegenskaper eller samarbeid.
Men at de egentlig aldri har vært  avlet mot å være lett å forsterke eller ha lek, oppgis ikke som årsak for den manglende leken. Grunnen blir oppgitt å være at  “de ikke lærte det som valp”.

Må virkelig hunden lære å leke som valp for å kunne jobbe for en leke, eller være interessert i leker?

Av de tre jeg har hatt så er det kennelhunden som leker best, med høyest intensitet  og bare er fokusert på lek.
Jeff hadde aldri blitt lekt med, eller belønnet sine første 14 månedene.
Da jeg var og traff han så tok jeg med noen leker på ett jorde dag to -mest for å se hvor mye arbeid det kom til å bli å få en bra lek på han.
Det tok omtrent 10 sekunder. Slapp kongen foran han og siden har han ikke sluppet den. Den er bedre en biff i hanns verden. For Jeff er ikke godbit egentlig en belønning – det er mer ett mellomstopp på vei til belønningen, så han hever intensiteten på frolic. Gjenstandsinteressen er  nok mer moderat en Twists, og samme jaktinteresse. Mest interessert er han i å oppnå lek, og gjøre noe som kan føre til at han får den.

snikende-ullpledd
En kong i lommen kan gjetes den og.

Twist ble lekt med fra han var valp. Han hadde en bra gjenstandsinteresse og lek hele veien, men kunne og gå ganske bra på mat, og var ikke så manisk på leken som Jeff er, eller så ihuga på mat som Exstran var. Twist syns et var ganske kult det meste uansett hva man nå fikk for det. Mer hjernevasket antagelig.

Exstran lærte å leke 4-5 år gammel, hun ble ikke lekt med som valp og hadde heller ikke noen  gjenstandsinteresse  heller, derimot veldig jaktlyst.  Hun har f.eks aldri løftet en pinne på tur frivillig, eller bært på noe.
Exstran begynte jeg ikke å trene til noe før hun var 3,5 år gammel – så hun kunne egnetlig ikke jobbe for noe, og hadde ikke oppnåd belønning for noe spesielt tidligere.
Hun hadde derimot samme intensitet på mat som Jeff har på lek – så det betydde lite at hun ikke lekte. Men hun lærte seg som voksen å syns at enkelte leker var ganske kule i moderate mengder (dersom hun fikk godbit for å syns de var kule)

Klart det hjelper på å etablere en bra forsterker når hunden er valp, særlig vil jeg det er viktig dersom hunden egentlig ikke er så interessert i å jobbe for noe spesielt å hjernevaske dem tidlig. Men jeg tror egnetlig ikke det sier så mye om hundens iboende driv til å like lek/ belønning om den lærte det eller ikke.
I såfall er vel mine ganske omvendte – siden de to med absolutt høyest driv på belønning – er de to med ingen preging på belønning som valp.

Leker ikke?
Kennelhunder leker ikke….



Kommentarer

  1. Anniken says:

    January 17th, 2009at 18:44(#)

    Kjempe interessant! Jeg tror nok helst at mange av “kennelhundene” som ikke leker ikke har så mye av egenskapene i seg som gjør at de har noe særlig interesse av lek. Uten jakt, kamp, gjenstandsinteresse og slikt så er det jo ikke så mye i en hund som sier at det er noen “vits” i å løpe etter ballen eller gripe tak i kongen…?

    [Reply]

  2. Annica says:

    January 18th, 2009at 14:36(#)

    Hehe – japp – goda på att finna ursækter før att anvænda dåliga hundar har ju uppfødare varit experter på i alla tider:)
    Att socialiseringen kan ha betydelse før hur hunden tacklar fræmlingar, det ær ju vetenskapligt bevisat – samtidigt som man ju må se på førældrar, syskon o hela paketet før att kunna gissa om det ær arv el miljø… Men att hunden inte skulle ha svårt att leka før att den mest umgåtts med andra hundar tror jag blir lite svårt att motivera – hundar brukar ju inte behøva mænniskor till att førklara før dem hur man leker – i en flock brukar de ju vara ganska goda att få det till iaf;)
    Antar att det ær mænskligt att gøra vad man kan før att lura sig sjælv att importen ær bættre æn den ær – handlar ju ofta om ganska mkt pengar…
    Det ær iaf en trevligare tanke – att det ær sig sjælva de flesta lurar – o inte att de ær så totalt cyniska att de ljuger medvetet…

    [Reply]

  3. Grete, Svipp og Sejer says:

    January 18th, 2009at 15:40(#)

    Bra innlegg! Heia Jeff :-)

    [Reply]

  4. Madde says:

    January 18th, 2009at 19:23(#)

    Bra skrevet igjen. En ting jeg tenker mye på er: Hvorfor blir hunder kalt kennelhund hvis det er en import som har bodd hos oppdretter da den var i utlandet? Hvilken unskylding er det når hunden har bodd i et hjem og kanskje den til og med deltatt på utstilling før den kom hit til lands. Skulle tro hunder som har levd slik har fått sjansen til å oppleve litt miljø og få lekt da. Men noen trenger vel ekstra spesialtrening for å kunne virke som et bra eksemplar. Hvis hunder blir så skadet av å være “kennelhund” så forstår jeg ikke hvorfor importen blir gjort på det viset. Synd å bruke uttrykket kennelhund for å slippe å metalteste og i det hele tatt bruke den til noe. En annen innstilling som er iriterende er at alle importer MÅÅÅ jo bare avles på siden de har kostet litt ekstra med penger. Kanskje det egentlig ikke er alt som er verdig til å gå i avl selv om de kommer fra utlandet.

    [Reply]

  5. Anniken says:

    January 19th, 2009at 12:48(#)

    Hvordan er det egentlig med kuperte importer? Hvis jeg forsto det riktig da jeg skulle hente hjem My, så kan ikke en kupert hund (uansett grunn for kupering!) delta på noen slags konkurranser i Norge. Verken lydighetskonkurranser, bruks eller utstilling… Lettvint for utstillingsoppdrettere tenker jeg, er jo bare å hente seg en kupert hund fra USA til pynt og avl – for man “kan jo uansett ikke jobbe med den” (om man hadde gjort det om hunden hadde hatt hale, er jo en annen sak…)

    [Reply]

  6. Madde says:

    January 19th, 2009at 15:21(#)

    Det stemmer at det er forbudt med kuperte hunder på arrangemang. Så derfor må man jo kontakte oppdretter i god tid for å få forklart dette og at man skal ha en veterinær attest på at valpen er født med naturlig stomphale.

    [Reply]

  7. Tora says:

    January 19th, 2009at 17:40(#)

    Hvorfor de kalles “kennelhunder” er jo ikke godt å si. Vil jo tro ganske mange av dem innenlands og vokser opp i kenneler store deler av tiden og. Man kan vel bare ha så så mange hunder inne om gangen. Mange holder jo og hund i kennel uten at det på noen måte går utover hundens arbeidskapasitet (dersom den var ment å jobbe).
    Om en hund pga av sine første måneder viser så store brister at den ikke kan regnes å være brukbar, så ser jeg ikke helt hvordan den da vurderes til å egne seg til avl.

    Kommer til kupert så er det jo ikke så langt over grensa, klarer man reise tvers over verden for å kjøpe hund så klarer man vel noen timer i bil for noe annet enn utstilling og.

    [Reply]

  8. Anniken says:

    January 19th, 2009at 23:00(#)

    Hva mener du med over grensa? Det er ulovlig å stille kuperte aussier i Sverige også, selv om hunden er kupert for helsens del. Noen aussier fødes med feil på halen sin, også de med stump, og noen veterinærer velger da å kupere et eller to haleledd – alt etter hva som trengs for at hunden ikke skal få komplikasjoner med det senere. Dette gjøres når valpene er pittesmå. I sverige kan man være med på alt unntatt utstilling (på lovlig vis) med en kupert hund. Men det betyr jo ikke at de kuperte hundene ikke stilles… Ikke alle dommere vet at man kan kjenne om en aussie er kupert eller ikke ytterst på stumpen, og det sies at man ikke KAN kjenne det på alle aussier engang siden noen naturlig stumphalede hunder ikke har det lille ekstra-leddet som de fleste har.

    [Reply]

  9. Tora says:

    January 19th, 2009at 23:42(#)

    Jeg regner ikke utstillings som bruksprøver. Hva kupering angår så vet jeg ikke helt hva det har med hundens lek eller evne til å brukes å gjøre.
    Om hunden er født med så alvorlige konstruksjonsfeil at man må klippe av kroppsdeler for å sikre den ett bra liv, så er det vel ikke akkurat noe å avle på eller importere for avl.

    [Reply]

  10. Elin says:

    January 20th, 2009at 20:46(#)

    Jeg var på et aussietreff med Marija (som er anatomi og kynologiekspert) og hun kjente over halene på alle aussiene der som var nbt. Hun kjente etter om hun fant fettvev på spissen av halen, det var stor variasjon på hvor mye det var. Ved en senere anledning tok Aida en haletest på Marija…haha

    [Reply]

Leave a Response

Velkommen hit!

"Mitt hundeliv" har eksistert siden år 2000. I denne bloggen finns innlegg tilbake til 02 om mine dager med de firbeinte. Mer om den tobeinte her.

//Tora & Jeff

Siste kommentarer:

Blogg arkiv:


I bloggen